Camphills hovedbestrebelse har alltid vært å forme et samfunn der hver enkelt  kan utfolde alle sine muligheter i så mange områder av livet som mulig. -At alle kan få vissheten om at han eller hun er til nytte, på den ene eller andre måten.

Dette er et grunnleggende behov for ethvert menneske, uansett om man er i behov av ekstra bistand, eller ikke.

Helt siden Camphill begynnelse, har ideen om det tregrenete samfunnet vært en hjelp for å nå dette mål:

Et ånds- og kulturliv basert på den enkeltes individuelle frihet,
Et sosialt, mellommenneskelig liv der alle er likeverdige.
Et næringsliv som har som sin eneste oppgave å se til at behovene til den enkelte blir skaffet tilveie og fordelt broderlig.

 

Bakgrunn

Camphill-bevegelsen ble startet i 1940 i Camphill, en landeiendom ved Aberdeen i Skottland. Her grunnla en gruppe krigsflyktninger, med den østerrikske legen Karl König i spissen, en skole for barn med spesielle behov for omsorg og undervisning. Da barna var ferdige med skolegangen, ble den første Camphilllandsbyen opprettet. Nå var det ikke lenger undervisning og oppdragelse som var siktemålet, men en livsform tilpasset voksne. 

Inspirert av antroposofien

Arbeidet i Camphill-landsbyene er inspirert av antroposofien som er basert på Rudolf Steiners (1861-1925) verk. Sentralt står bevisstheten om alle menneskers likeverd og menneskelivets åndelige perspektiv. Menneskets innerste vesen forstås i forhold til en større utviklingsprosess, overordnet livets ytre forhold og begrensninger. I en Camphill-landsby har derfor alle den samme rett til meningsfulle livsoppgaver og et innholdsrikt liv.

Til Norge i 1966

Den første landsbyen for voksne med behov for særlig omsorg pga utviklingshemning eller andre forhold, ble startet på Vidaråsen i Vestfold i 1966. I dag er det 6 landsbyer i Norge.

En global bevegelse

Det finnes over 100 Camphill-landsbyer og -skoler fordelt på flere kontinenter. De fleste ligger i Europa og Nord-Amerika, men det er også landsbyer i drift i Afrika, samt noen små spirer i Asia. De norske Camphill-landsbyene har gitt praktisk og økonomisk støtte ved etableringen av landsbyer i Russland, Estland, Latvia, Polen og Tsjekkia.
 

Lære å leve, lære å bo som voksen

Enten det gjelder ønsket om et livslangt engasjement eller et tidsbegrenset opphold for å tilegne seg nødvendige ferdigheter, kan landsbyene gi omsorg, livskvalitet og utviklingsmuligheter.

Å bo i en landsby betyr å finne sin plass i et fellesskap i hverdag og fest, i fritid og arbeid. Gjennom menneskelig nærhet og gjensidig innsats for livet i landsbyen, dannes en trygg og utviklende atmosfære. Her oppstår et levende miljø som stimulerer den enkelte til å ta ansvar for seg selv og for andre.
 

Husfelleskap med landsbyboere og medarbeidere

Landsbyboerne og medarbeiderne danner husfellesskap.De fleste måltider er felles og er viktige møtepunkter for samtaler og samvær. Et vakkert dekket bord og mat som smaker gir trivsel og glede til alle. Ofte utgjør gårdens egne produkter et innslag i menyen, noe som innebærer både velsmakende og sunn kost. 

Økologisk bevissthet kjennetegner alle aspekter av landsbylivet: matvarer, jordbruk, byggematerialer, energiforvaltning og resirkulering.

En levende og menneskevennlig arkitektur preger landsbyene. Det er lagt vekt på fargevalg og materialkvalitet i innredningen. Det finnes hus i ulik størrelse, fra små én-familie-hus til storhusholdninger med plass til 10-12 mennesker. Egen hybel kan også tilbys på enkelte steder.

Arbeid side ved side

Arbeid er en vesentlig side av landsbylivet og landsbyboere og medarbeidere står side ved side om mange av oppgavene i landsbyen. Det var derfor fra starten av klart at landsbyene ikke ville vurdere lønn i forhold til arbeidsinnsats.

Konsekvensen av dette ble at de fleste av medarbeiderene ikke får lønn i vanlig forstand, men forvalter lønnsinntektene i et økonomisk fellesskap. Landsbyboerne forvalter selv sin uførepensjon i samråd med hjelpevergen.

Både Landsbyboerne og medarbeiderne betaler for kost og losji til Landsbystiftelsen.  Landsbyboerne kan søke om bostøtte fra Husbanken.

 

Det økonomiske fellesskap

Det økonomiske fellesskap er et økonomisk samarbeid mellom medarbeiderne i et Camphillfellesskap, som har sitt utgangspunkt i pionertiden av Camphill i Skottland, hvor idealismen av grunnleggergruppen bestod i å sette impulser ut i hverdagen som menneske- og samfunnssynet i antroposofien hadde kommet frem til. For å skape en sunnere atmosfære blant medarbeiderne i samliv og i arbeidsfeltet med omsorgstrengende er det, å skille mellom arbeidsinnsats og penger for å dekke de behov en har, en stor hjelp. Å øve den tillitten det trenges å ha til dette, med å fokusere på å hjelpe andre ved å få dekket deres behov, vil også, på et friere vis, alt det jeg trenger av økonomiske midler være tilgjengelige.

Denne sosiale grunnholdningen er blitt levd og satt ut i hverdagens praksis siden Camphill’s begynnelse på de fleste nye steder som kom til. Den har skapt et solid fundament for at man kan formidle en trygghet til nye deltagere i at det er noe fremtidig i dette, og verd å bruke engasjementet sitt til som alternativ til den vanlige, gjengse måte å forholde seg til økonomien.

Det er utfordrende, å stå med hverandre i gjentagende spørsmål om å forholde seg til behov som uventet dukker opp. Samtidig har det vist seg at pengene alltid er der når de trenges, og at det alltid blir noe til overs. Mens faste lønnsavtaler, krav om rettferdig uttelling for arbeidsinnsats og regulerte arbeidsforhold alltid medfører misnøye, ustadighet og mangel på økonomiske midler.

Da det økonomiske fellesskap sterkt er knyttet til holdninger og visjoner i levefellesskapet, ja har sitt utgangspunkt i å finne en vei for en sosial fremtid, er det vanskelig for ansatte som ikke har dette perspektiv for sin stilling å finne adgang til og forståelse for bestrebelsen i dette organ.

Landsbystiftelsen som organisasjon hvor det økonomiske fellesskap på enestående vis praktiseres, har i tråd med samfunnet for øvrig med å skape klare forhold for pensjonstiden, innrettet et forvaltningsfond som trer støttende til i den siste fasen av livet, hvor det å gjøre en innsats for andre, blir klart mindre.

Også andre fond innenfor det økonomiske fellesskap er blitt dannet, som gjør midler tilgjengelig i situasjoner, hvor det trenges mer enn gjennomsnittlig. Det være ved utflytting og overgang til en lønnsbasert yrkeskarriere, i avbrekk fra deltagelse og i friår.

En støtteforening med stedenes økonomiske fellesskap til grunn er blitt registrert, som gjør større utgifter mulig i forbindelse med alternativ/antroposofisk medisinsk behandling og tannlegeregninger av uoverkommelig størrelse.

Enhver økonomisk utfordrende situasjon er et tegn på skjebnesmessige spørsmålsstillinger. Når de kan erkjennes i fellesskap med andre er hjelpen lettere å mobilisere enn når vi må klare oss selv med de midler vi har i det gitte øyeblikk.

Å leve sammen, og å dele personlig økonomi er å invitere andre inn i det felt som er uttrykk for en individuell vilje.  Hver deltager i fellesarealet må bevisst forholde seg til og si ja til at en kan bli eksponert for uvillede viljesovertramp, men også gir mulighet til en selverkjennende aktivitet for alle. Pengenes vesen er dypt forbundet med viljesmysteriene i det mellommenneskelige. En aktivitet som etablering av en alternativ økonomi vil fremme innsikt i det skjulte kreftespill i det menneskelige sosiale felt.

Hvordan kan vi skape objektivitet og en forståelig beskrivelse av denne viljesmagien både   i levefellesskapet og i det økonomiske fellesskap? Bare ved å beskrive det fenomenologisk og i bilder.

Et krav som mer og mer tvinger seg fram er å gi det en juridisk identitet. Men hvordan skal paragrafene og vedtektene fange inn magien og det usigelige? Samtidig er det nødvendig for å gjøre det mer håndgripelig og forståelig og for å beskytte det for misforstått forsvar av den individuelle integritet.

Vi må ta nye skritt med utgangspunkt i det momentant opplevde med hverandre.

De fleste Camphill-landsbyene er bygget opp rundt en biodynamisk gård med dyr. Det dyrkes dyrefór, grønnsaker og frukt, til eget bruk og viderefordling eventuelt også for salg. Mange av arbeidsoppgavene er knyttet til stellet av dyrene og dyrkingen av jorda.

Dette er konkrete gjøremål der den enkelte kan finne sine oppgaver tilpasset evner og behov. Friskt luft, en varm hesteflanke, snøftende grisunger, fisk i en dam, grønnsaker som vokser, våronn og vedhugging, alt dette er hverdag og arbeid i en Camphill-landsby.

Ved noen av landsbyene gir fjorden eller havet muligheter for fiske. Naturnære og utviklende virksomheter prioriteres når nye arbeidsplasser skapes. 

I tillegg til jordbruk har hver landsby forskjellige håndverksaktiviteter, som for eksempel snekkerverksted og tekstil- og keramikk- eller matforedlingsverksteder. Overalt legges det til rette slik at mennesker med ulike funksjonsnivåer arbeider side ved side. Flere av landsbyene har egne butikker hvor både matvarer og håndverksartikler er til salgs. 

Husarbeidet er en vesentlig del av virksomheten. Husene skal stelles og måltidene forberedes. Folk er sultne etter en god dags arbeid. Det er en målsetting at alle har oppgaver å utføre som dekker reelle behov i landsbyen, verkstedet eller nabolaget og at alle utfører sitt arbeid etter egne evner og muligheter.


Livet er selv en kunstart

Kunst og kultur vever seg inn i alle aspekter av landsbylivet og skaper inspirasjon og glede i et større perspektiv. I skuespill, dans, musikk, sang, maling eller modellering lokkes de kreative evnene frem som finnes i alle mennesker. Like før hele landsbyen setter opp et skuespil er atmosfæren full av forventning og prestasjonsglede. Noe stort skal skje, og alle gir det beste av seg selv for at forestillingen skal lykkes. 

Det sees lite på fjernsyn, men kino finnes, enten i selve landsbyen eller i nærmiljøet. Landsbyene gjestes jevnlig av musikere og andre kunstnere. Det legges forøvrig vekt på aktiviteter hvor alle kan være med, og hvor medskaping gjør tilskuerrollen mer meningsfull.

Feiringen av årets høytider er kulturelle og sosiale høydepunkter i landsbylivet. De kristne høytider gir inspirasjon til å søke i dybdene av livets gåter.

 

Utdanning

De fleste landsbyene tilbyr et introduksjonsår der antroposofi og de grunnleggende ideene for landsbylivet studeres. Fra 2011 blir det mulig å ta en 4 årig yrkesveiledende blokkutdaning på Bachelor-nivå i Sosialpedagogikk på Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo mens man arbeider i en av Camphill-landsbyene.